Vertigo

Anekdote 179

Embedets medfør førte meg til Matrefjellene i Sunnhordaland. I et stupbratt fjell seks hundre meter over Blåfalli kraftverk skulle jeg finne et punkt for en passiv reflektor. Hva er en passiv reflektor? Det er en stålplate som brukes til å redirigere radiosignaler mellom to sendere dersom det ikke er sikt. Det skulle settes opp et radiosamband mellom Leirvik på Stord og Blåfalli kraftverk. Jeg hadde funnet et punkt på kartet som burde ha sikt både til Blåfalli og Leirvik, og nå sto jeg der. Kraftverket var lett synlig nedenfor stupet mens Leirvik som var noen mil unna var noe vanskeligere å se. Jeg hadde derfor tatt med meg speil for å sende sollys mot Leirvik slik at en i Kraftlaget på Leirvik kunne se lyset jeg reflekterte. Vi snakket sammen på mobilen mens jeg blinket og blinket. Han sa: "Jeg ser ingenting. Prøv lengre til venstre". Der ble det bare brattere og brattere. Angstfylt krøp jeg videre og blinket igjen. Fremdeles var responsen negativ og forslaget var selvfølgelig å bevege seg enda lenger ut på stupet. Hjertet hamret og speilet gled stadig ut av de klamme hendene. Så da jeg trodde alt håp var ute, kom meldingen om at lyset var observert. Jeg trykket på GPSen før jeg kravlet tilbake. Hvorfor jeg hadde fått denne jobben? Vår venn i kraftbransjen led av høydeskrekk. Som om ikke det var nok, bestemte de seg senere for å legge fiber istedenfor.