Papirløst

Anekdote 177

Sommeren 1981 fikk min samboer og jeg låne huset til hennes tante og onkel. Å kalle det et hus var vel en underdrivelse. Kåken var nærmest for en villa å regne. Badebasseng og badstue i kjelleren. To gedigne stuer i etasjen over og et toalett som var så stort at en følte seg forlegen når en gjorde sitt fornødne. Å sitte på utstilling fikk en helt ny betydning. Tanten og onkelen var dradd til Amerika og vi fikk beskjed om å beklage vår nød når noe mot formodning skulle mangle. I en samtale med sin tante kom min samboer tilfeldigvis til å nevne at det var mangel på dopapir og fikk følgende spontanrespons: "Skal det være papirløst, så skal det være papirløst".