Anekdote 167
Verden gikk imot meg. Mor og far var urimelige og jeg ønsket å rømme hjemmefra. Til tolvårsdagen hadde jeg fått ny sykkel og den var et ypperlig transportmiddel for min flukt. Etter cirka to kilometer syklet jeg forbi Samvirkelaget på Søreide. Da slo det ned i meg - "Mat". " Jeg trenger mat når jeg er på rømmen". Dessverre var det ingen reisekasse å ta av, og siden jeg var i en slik desperat situasjon fant jeg ut at jeg fikk stjele. Jeg snek meg rundt i butikken og tok en pakke Zulukjeks under genseren. Vel utenfor satt jeg meg til å spise hele pakken. Jo mer kjeks jeg fikk i meg jo lysere syntes tilværelsen. Da pakken var oppspist satte jeg meg på sykkelen og vendte nesen hjem igjen.
A warning to predators.
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar