I den søte førjulstid

Anekdote 213

Paret som gikk foran oss gjennom Remaen hadde nok delt skjebne en stund. Arbeidsoppgavene hadde de forlengst fordelt. Han trillet handlevognen og hun fylte oppi med det som trengtes til jul. Jo mer hun kjøpte, jo mer irritert ble han. Det hele toppet seg foran hyllen med julepynt. Vi hørte ikke hennes spørsmål, men svaret hans var ikke til å ta feil av: "Jeg gir vel fanen i om adventslysene er lilla eller røde!".

Jomfru Maria

Anekdote 212

På femtitalllet bodde min mor og far noen år i England. En jul fikk de besøk av et vennepar. Jeg husker ikke lenger hva mannen het, men kvinnens navn er så knyttet til historien at det vil bli husket så lenge vi ikke glemmer denne anekdoten. På første juledag ble de alle enige om at de skulle gå i kirken. Kvinnen som ikke var så stø i engelsk spurte sin kjæreste i tide og utide om hva presten sa. Da presten som seg hør og bør nevnte Virgin Mary, kom selvfølgelig spørsmålet om hva det var. Kvinnen fikk da følgende svar fra sin hjertes utkårne: "Vel, det var det du var i går, men ikke er nå lenger".

Mor og Elling i syden

Anekdote 211

Det har nærmest blitt en vane. Mor og jeg tar en årlig tur til syden. I år gikk turen til Lanzarote rett før jul. Der dyrket vi felles interesser såsom bading og spaserturer. En kveld vi skulle ut å spise valgte vi en italiensk pizzarestaurant. Den lå i en litt mørk bakgate og vi ble møtt av en overstrømmende italiener som kom imot oss med ordene: "Do you want a romantic table for two?". Jeg ventet litt før jeg repliserte. "Yeah, for me and ... my mother".

Nissen som avslørte seg selv

Anekdote 210

Det nærmer seg høytid. Hva passer vel ikke da bedre en en julefortelling fra virkeligheten? Da barna var små, var det stas med julenissen. Etter som tiden gikk skjønte storesøster at nissen kanskje ikke var akkurat den han utgav seg for å være. Hun insisterte derfor på å være nissen slik at lillebror kunne få leve i illusjonens verden litt til. Hun hadde nettopp lært å lese og utdeling av pakker gikk greit. Hun tydet tappert merkelappene. "Mamma", "Pappa", "Kjetil" og sørget for at gavene kom i rette hender. Så leste hun "Kristin" og utbrøt: "Jippi, til meg".