Handicappet vanedyr

Anekdote 112

Det må innrømmes at det meste av livet går på autopilot. Om morgenen tar jeg andre avkjørsel i rundkjøringen og dukker dermed opp på jobben. Der parkerer jeg på min faste plass i god gangavstand fra fabrikkporten slik at skrittelleren får dekket sine behov. I lunsjen sitter jeg ved samme bord jeg har gjort i femogtyve år, før jeg svipper innom kjøpesenteret hvor jeg handler det samme hver dag for å opprettholde livet. For å sprite opp tilværelsen hender det at jeg tar meg en tur til byen på lørdagen. Der har jeg selvfølgelig fast parkeringsplass. Vel, det vil si jeg hadde. Bystyret fikk det plutselig for seg at parkering i bykjernen skulle forbeholdes de handikappede. En riktig god tanke, som jeg av en eller annen grunn ikke hadde fått med meg. Det stod vel kanskje ikke på de sidene jeg vanligvis leser i avisen. Okkesom, da jeg skulle hente bilen igjen for å transportere legemet tilbake til vanens forsteder, stod en hyggelig dame og skrev ut parkeringsbot. "Hei, det er jo lørdag og da er det gratis parkering her." "Du står på handikap-parkering." "Her har jeg jo stått i alle år og det er jo intet hvit omriss av det handikappede offeret på asfalten." "Så langt har vi ikke kommet, men ser du skiltet der oppe." Jeg ser opp og må innrømme for meg selv mitt helligbrøde. I et siste forsøk på å slippe unna skriker jeg ut "Herregud, jeg må jo ha vært blind som ikke har sett det store flotte skiltet, men det betyr jo at jeg er handikappet og dermed har lov til å parkere her." Jeg snur meg rundt og tar enda en runde i sentrum. Jeg skal ihvertfall ha valuta for pengene.

Opp i røyk

Anekdote 115

Mulighetene for å dra iland en stor kontrakt, gjorde at vi la oss ekstra i selen da våre potensielle kunder fra Kina skulle komme på besøk for å inspisere vår fabrikk. Det ble ryddet i fabrikkhallen, på lageret og på kontorene i utviklingsavdelingen hvor det var fare for at våre gjester kunne finne på å ta en titt. Da kineserne ankom, var alt i sin skjønneste orden og etter smilene deres å dømme gikk det rett vei. Noen uker senere kom kanselleringen av ordren. Riktignok var de imponert over fabrikken og våre produkter, men de synes det var forkastelig hvordan vi behandlet tiggerne på utsiden av inngangsporten. Tiggere? Det var jo kun forfrosne ofre for den nye røykeloven. Nå har vi lært og de forhutlede sjelene er stuet bort et sted hvor ingen kan se dem.

Kjønnsroller

Anekdote nr 117

Det kom bekymringsmeldinger fra barnehagen. For å bevise hvor seiglivede de tradisjonelle kjønnsrollene var, hadde barnehagen fått det for seg at våre barn skulle intervjues om hva som skjedde i hjemmet etter at de kom hjem fra det kjønnsnøytrale og pedagogisk riktige tilbudet de fikk i barnehagen. Undersøkelsen viste med all mulig tydelighet at arbeidsfordelingen i hjemmet rundt årtusenskiftet på tross av tredve års kvinnekamp stort sett fulgte det gamle mønsteret - mor gjør alt mens far leser avisen. Vår datters rapport fra hjemmets luner var av en slik karakter at vi ble innkalt til et hyggelig og uformelt møte med med barnehagen. "Har dere våpen i huset?" "????" "Deres datter påstår at hun og far skyter på blink i peisen mens mor lager mat." "Ja, det gjør vi for å more oss og holde varmen. Vi krøller avispapir til små baller og fra andre siden av stuen prøver vi å treffe peisen." "Den som treffer mest vinner og får lov til å hente ved og tenne på."

Dazed and confused

Anekdote 113

Selv om jeg er vokst opp med Lead Zeppelin IV kan det bli i meste laget. I et ubevisst øyeblikk hadde jeg spandert elektrisk gitar på poden. Hvilken ulykke! Han glemte fort både piano og Mozart og slo seg på tungmetall. Fra de lifligste toner til hjerteskjærende riffs på fjorten dager. Fra min plass i sofaen har jeg fått en evig repeterende gjennomgang av ungdommens lydteppe lagt over meg. Til alle tider på døgnet. I sommervarmen ble vinduer åpnet og min kone prøvde seg på sitt spesialtriks - få det som hun vil ved å ta hensyn til andre. Med vikarierende motiver henstilte hun til vår sønn å dempe musiseringen. "Hva vil naboene si?" Det fikk vi svar på samme dagen. Plutselig ringte det på døren. Min kone lukket opp. På utsiden stod vår nabo. Han ønsket å snakke med vår sønn. Min kone tenkte "endelig fred å få" og måtte rope flere ganger på vår sønn for å overdøve støyen fra annen etasje. Da min sønn slukøret kom ned for å motta kjeften med mor som hva-sa-jeg tilskuer, smilte naboen fra øre til øre. "Stilig musikk. Kan du spille litt høyere? Det er litt vanskelig å få med seg alt på grunn av gressklipperen."

Full tank

Anekdote nr 120

Min bror gjør det stort i oljen. Han har en god stilling i Statoil som henter vårt felles sorte gull på fiskebanker vest i havet. Jeg tror våre barn hadde hatt den sedvanlige konkurransen "Min far er bedre enn din far". Min datter kom nemlig bestyrtet hjem og proklamerte i vantro "Hvorfor skal vi bare på julefest på pappas jobb når kusinene mine får kose seg på en bensinstasjon?". "Bensinstasjon?" "Ja, Statoil."

Vi har alle en kunde

Anekdote nr 103

Denne kommer fra salgsavdelingen. De er som kjent programforpliktet til å elske sine kunder som alltid har rett. Allikevel hender det fra tid til annen at en kan ønske seg en annen virkelighet. I ren fortvilelse utbrøt driftsjefen sent en fredagskveld "Vi skulle heller ha drevet en pølsebod på en nedlagt ferjekai."

?

Anekdotium er et nytt ord i den norske ordflora. Anekdotium er minimum sammensatt av tre ord – anekdote, otium og antidote. Disse tre meningsbærerene er flettet sammen på en slik måte at sammensetningen er mer enn summen av enkeltdelene. Her gjelder ikke lenger vanlig aritmetikk.

Anekdoten kjenner vi alle. Ordet kommer fra gresk og betyr rett oversatt – ikke før utgitte skrifter. I historiens løp har det vi karakteriserer som anekdote endret karakter. I dag er anekdoten den korte fortellingen av en pussig episode ofte med en avsluttende linje med ekstra trykk. Disse fortelles av alle, men kun utsagn fra rike og betydningsfulle personer har hittil blitt registert for ettertiden. Anekdotium har gjort det til sin oppgave å ta vare på og distribuere all verdens anekdoter og vil på den måten fullstendig demokratisere formen.

Otium kommer fra latin og betyr hvile og fritid. I tidligere tider var det ofte fritidsklassen som anvendte anekdotene som adspredelse. Nå er vi alle blitt medlemmer av den klassen og anekdoten har dermed fått større spillerom. Ved å kombinere anekdote med otium og skape ordet anekdotium har en helt klart fått frem at dette er noe som skal nytes i hvile sammen med andre. Latter og humor går fra å være sosialt glidemiddel til lim.

Anitidote er et ord av engelsk opprinnelse og betyr motgift. Anekdotium skal nemlig brukes som middel mot gledesløshet.

Om oss

Ja, det er oss det handler om. Jeg og du og alle de andre skal dele gode historier. Historier som ellers aldri hadde blitt nedtegnet og som hadde forsvunnet med oss. Nå sikrer vi dem evig liv på nettet.

For å få det til må vi alle delta. Anekdotene som allerede er lagt ut vil forhåpentligvis inspirere deg til å komme på dine. Men vær rask å skriv dem ned, da all erfaring tilsier at de gode historiene forsvinner ut av minnet like fort som de kom inn. Send dem så til anekdotium(at)gmail.com slik at andre igjen kan bli inspirert av dine fortellinger.Sammen skal vi gjøre verden til et morsommere sted å være den korte tiden vi er her og gi etterslekten en latterlig arv.

Ideen til Anekdotium ble unnfanget ved et lunsjbord i Bergen. Etter å ha løst verdensproblemer, diskutert politikk, rentenivå, matvarepriser og andre uvesentligheter har vi nå konsentrert oss om det som virkelig betyr noe - anekdoter. Hoveddrivkraften er ønsket om å le og da gjerne av oss selv. Våre egne opplevde pussigheter er mye morsommere enn vitser og annen konstruert moro.

Anekdotiums mål er å gjøre alles anekdoter tilgjengelige for alle og dermed fullstendig demokatisere den gode historie. Hittil er det jo kun de rike og berømtes anekdoter som er blitt tatt vare på. Vi vil ha din!

Doner anekdote

Så flott! Du er altså blitt inspirert? Send ditt bidrag til anekdotium(at)gmail.com. Vi vil ta imot med åpne armer og et smil om munnen. Velg deg et navn eller initialer som du vil bli publisert under. Det er også viktig at du oppgir hvilken historie som fikk deg til å komme på din. Dersom det skulle være en på Anekdotium, oppgir du dens nummer. På den måten kan vi bygge opp et nettverk av sammenvevde fortellinger. Med et slikt nettverk kan vi finne ut hvilke anekdoter som er de beste katalysatorer for nye historier og hvem som forteller de.

Husk å anonymisere din fortelling slik at ingen mot formodning skulle bli støtt. Husk det er oss selv vi ønsker å le av. Dersom muligheten for å le av andre foreligger, er det bedre å le med dem enn av dem.

Humoristisk manifest

Et spøkelse går i seg selv – humoristens spøkelse. Alle makter i det gamle regimet har sluttet seg sammen til en hellig klappjakt på dette spøkelset – paven og tsaren, Metternicht og Guizot, frie radikale og tyske politifolk. ... Humorister behøver ikke å hemmeligholde sine meninger og sine hensikter. De erklærer åpent at de bare kan nå sine mål ved en voldsom omveltning av enhver tidligere gledesløshet. La de seriøse og alvorlige klasser skjelve for en humoristisk revolusjon. Ved denne revolusjonen har livets glade gutter intet annet å miste enn sin solnedgang. De har en verden å vinne. Humorister i alle nett, forén eder, send anekdoter til anekdotium(at)gmail.com og la latteren runge.