Moral

Anekdote 170

Sommeren 1975 stablet jeg skoesker. Butikkens disponent ga meg 9 kroner timen for min arbeidsinnsats. Utbyttingen var av en slik karakter at selv salige Marx ville ha rotert i graven. Men jeg trengte pengene. Øverst på ønskelisten sto et stereoanlegg. I et anfall av rettferdig harme stjal jeg med store kvaler et par joggesko for å kompensere den urimelige lønnen. Skoene gjemte jeg frem til lunsj. I lunsjen løp jeg fra Nordnes til Busstasjonen med tyvgodset. Der la jeg det hele i en oppbevaringsboks, før jeg spurtet tilbake. Vel fremme på jobben så jeg på klokken. Fremdeles noen minutter igjen av lunsjen. En ting er å lugge av lasten, men å stjele arbeidsgivers tid er utilgivelig. En har jo moral!