søndag 4. mars 2012

En messe verd

Anekdote 83

Det er ikke hver dag jeg holder italienere i hendene og synger salmer a cappella. I dag er det søndag og etter en vandring i et morgenstille Lucca oppdager jeg plutselig barokk-kirken Santa Maria Nera. Firmahytte er vel og bra, men egen kirke er noe helt annet. Jeg er riktignok den eneste som synger på norsk og betaler avlaten med kroner, men her føler jeg meg allikevel på en merkelig måte hjemme. På vei ut følger jeg de andres eksempel. To lys tennes. Det første for firma og økt ordreinngang. Det siste for min stakkars kone som via tekstmelding formidler at hun er ved å drukne på Etnecup hvor min sønn spiller. Utenfor blir jeg stående på marmoren sammen med de andre. En eldre dame snakker til meg. Jeg snur meg, smiler og nikker til henne. Med et lett ”Ciao” strener jeg så over piazzaen mot baren for noen øl og grappa. Avisoverskriftene skriker imot meg. ”Due morte in Lombardia”. Her er det snart varmere enn i Dantes inferno. Kanskje på tide å vende hjemover til et kjøligere klima og samfunn?