Angående anekdote 216

Anekdote 217

Den husken, den husken. Selv om anekdote 216 var morsom nok i seg selv, var det ikke slik det foregikk. Det var ikke sønnen som uttalte de famøse ord. De kom fra faren selv da han ble oppringt på jobben ti minutter etter stengetid i barnehagen av en renholder som lurte på om barnet ikke skulle hentes. Faktisk brukte faren et litt mer kraftfullt vokabular: "Å faen - er det den helgen".

Barn og fulle folk

Anekdote 216

Det påstås at det er av barn og fulle folk en får høre sannheten. En fredag poden skulle hentes i barnehagen dukket jeg opp samtidig med en annen far. Da sønnen så sin far komme gående, glapp det ut av den lille: "Å - er det den helgen".

Å falle for eget grep

Anekdote 215

Det var det glade åttitallet. På jobben var vi blitt velsignet med en japp som direktør. I hans første år i vår tjeneste sørget han for overskudd ved å selge lageret. Det var som å pisse i buksen for å holde varmen, og neste år måtte det drastiske sparetiltak til. Slike tiltak har jo som fellesnevner at de går ut over alle andre enn ledelsen. Blant de mange kreative ting som ble gjort for å spare penger var å ikke strø parkeringsplassen. Den ble etterhvert glattere enn en skøytebane. En dag sto en av mine kollegaer og så ut av vinduet mot parkeringsplassen. Han ropte: "Se ut". Jeg så ut. Der lå direktøren halveis under sin egen bil. De neste ukene tilbrakte direktøren på krykker med foten i gips.

Ekte saker

Anekdote 214

Å entre Basaren i Casablanca som blåøyd og lyslugget har sine sider. Som en antatt millionnoksånær, steg nok prisnivået dekader i mitt nærvær. Jeg ble fallbydd kopier av rikmannsartikler som Rolex klokker, Montblanc penner og Luis Vuitton vesker hvis eneste fellesnevner var at de kom fra samme provins i Kina. Heldigvis dukket hjelpen opp i form av en ungdom som kunne engelsk og som hadde "fettere" overalt i basaren. Jeg forklarte at jeg ønsket noe unikt marrokanskt og han foreslo en skinnjakke. Sant nok var ikke det det første jeg tenkte på der i varmen, men ideen var god. Vi trålte en rekke utsalgsteder, men fant ikke akkurat det jeg var på jakt etter - en kort nappaskinnsjakke. I det siste utsalgstedet ble det en heftig diskusjon og de prøvde å overtale meg til å kjøpe alt mulig annet men jeg stod på mitt. De viftet oppgitt med armene og ba oss vente fem minutter. Ikke lenge etter kom jakken jeg ønsket og den passet perfekt. Etter litt late som pruting ble vi enig om prisen. Butikken fikk sitt, min veiviser sin provisjon og jeg noe ekte fra Marokko. Hvordan jeg vet det? Vel inni var jakken merket med "Genuine swimwear".

I den søte førjulstid

Anekdote 213

Paret som gikk foran oss gjennom Remaen hadde nok delt skjebne en stund. Arbeidsoppgavene hadde de forlengst fordelt. Han trillet handlevognen og hun fylte oppi med det som trengtes til jul. Jo mer hun kjøpte, jo mer irritert ble han. Det hele toppet seg foran hyllen med julepynt. Vi hørte ikke hennes spørsmål, men svaret hans var ikke til å ta feil av: "Jeg gir vel fanen i om adventslysene er lilla eller røde!".

Jomfru Maria

Anekdote 212

På femtitalllet bodde min mor og far noen år i England. En jul fikk de besøk av et vennepar. Jeg husker ikke lenger hva mannen het, men kvinnens navn er så knyttet til historien at det vil bli husket så lenge vi ikke glemmer denne anekdoten. På første juledag ble de alle enige om at de skulle gå i kirken. Kvinnen som ikke var så stø i engelsk spurte sin kjæreste i tide og utide om hva presten sa. Da presten som seg hør og bør nevnte Virgin Mary, kom selvfølgelig spørsmålet om hva det var. Kvinnen fikk da følgende svar fra sin hjertes utkårne: "Vel, det var det du var i går, men ikke er nå lenger".

Mor og Elling i syden

Anekdote 211

Det har nærmest blitt en vane. Mor og jeg tar en årlig tur til syden. I år gikk turen til Lanzarote rett før jul. Der dyrket vi felles interesser såsom bading og spaserturer. En kveld vi skulle ut å spise valgte vi en italiensk pizzarestaurant. Den lå i en litt mørk bakgate og vi ble møtt av en overstrømmende italiener som kom imot oss med ordene: "Do you want a romantic table for two?". Jeg ventet litt før jeg repliserte. "Yeah, for me and ... my mother".