Doners criteria

Anekdote 171

Som pseudo-pasifist, var jeg ikke særlig glad for å bli kalt inn til militæret. Okkesom, det skulle vise seg å bli en fin tid. Jeg ble tatt på alvor og fikk være med å planlegge utbygging av nye fort langs norskekysten. Da det var en komplisert affære, ble det innkjøpt prosjektstyringssoftware og A0-plotter for å printe ut gigantiske Gant-diagrammer. Jeg ble satt til å administrere det hele og fylte inn oppgaver som skulle gjøres og i hvilken rekkefølge. Samme hva vi gjorde spyttet programvaren ut diagrammer som mer minnet om spagetti enn strukturerte arbeidsoppgaver. Etter å ha kjempet mot vindmøller og leverandør et par måneders tid, ble det tatt en sjefsavgjørelse: "La oss bruke veggen og gule lapper istedenfor". Noen år senere ropte min kone på meg fra stuen. Hun så på TV. "Kom inn å se. Nå blir et av fortene dine åpnet. Riktignok noen år forsinket". Der sto min tidligere overordnede fra militæret og klippet snoren. Det hører med til historien at fortet ble stengt ned dagen etter. Den militære utviklingen hadde løpt fra det.