Strømstans

Anekdote 114

En spesielt utrivelig morgen i slutten av november opplever arbeidsplassen vår en strømutkobling av den ukontrollerte typen (vi har ellers nok av forhåndsvarslede, tidsbegrensede utkoblinger). Kontoret blir mørkt som en sekk, det er mange timer før dagslyset kommer, og samtlige lysrør er av, hver eneste pc-skjerm mørk. Noen av oss tenner den lille lykten på mobilen, en finner frem et telys. Kosen er påtrengende, og folk flest synes dette er en storartet anledning til å la jobb være jobb, og heller bli sittende og skravle om stort og smått. Alle tar mørkleggingen med fatning, bortsett fra NN, som er en handlingens mann. Han har famlet seg frem til en mørk krok, der han mener å ha sett at det stod en lommelykt. Kjeftingen hans får all koseprat til å opphøre: "er det ingen ting som fungerer på dette f.......s huset! Er det så for.......a vanskelig å skifte batterier på en lommelykt!" I nesten-mørket kan vi se omrisset av en irritert mann med en gjenstand i hånden. Akkurat i dette øyeblikket er det at strømmen kommer tilbake. Godt opplyst av grelle lysrør står vår utålmodige kollega der, som en 1.80 m høy frihetsgudinne med hevet fakkel og et indignert fjes. I hånden holder han - en vase!