Anekdote 95
Vi er på vei til Zagreb fra Ljubljana. Jeg har vært utvekslingstudent i seks flotte uker. Overfor meg sitter en mann som fryktelig gjerne vil snakke med meg. Han kan tysk, men det kan ikke jeg selv om han sier at jeg er flink. Han er Gästarbeiter i Tyskland og skal reise sørover til familien sin. Han tar fram et stort bilde i glass og ramme av Tito som han går med under skjorten. Med innlevelse legger han ut om Tito og kommunismens velsignelse mens min polske medstudent nikker samtykkende. Riktignok lagde Solidaritet bråk, men kommunismen var på rett vei.
Noen timer senere på flyplassen går min polske venninne og jeg hver vår vei. Tid for handling. Jeg tenker i mitt stille sinn at det kan jeg jo like gjerne gjøre på Tax-Free i København. Da vi møtes igjen for å ta farvel har hun hendene fulle av doruller og tannkrem. Hun får en klem og med kun Time som ballast blir jeg sluset inn i flyet som skal ta meg tilbake til der de arbeidene klasser blir undertrykt med velstand.
A warning to predators.
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar