Ikonklasme

Anekdote 247

Av og til kan det være like godt å ikke lese klassikere. I et halvhjertet forsøk på å bli freudianer startet jeg med å lese hans forelesninger over psykoanalysen. Det ga mersmak og jeg fortsatte med hans hovedverk Drømmetydning, men den ga meg etterhvert hodeverk. Teoriene ble for esoteriske, og Freuds ufeilbarlighet for bastant. Det hele toppet seg med fortellingen om en dame som hadde hatt drømmer og mareritt som ikke passet inn med Freuds teser. Istedenfor å stille spørsmål ved egen teori forklarer Freud drømmen med at damen med hensikt hadde drømt i strid med hans teorier for ødelegge dem. QED. Jeg la fra meg boken. Freud hadde blitt sin egen billedstormer.