Virkeligheten sett med nye briller

Anekdote 246

Aldring er en kontinuerlig prosess. For seks år siden måtte jeg skifte ut mine pseudo-intellektuelle runde briller, som jeg hadde hatt gleden av i tyve år, med noen progressive som var tilpasset forfall og stivnede linser. Men nå har også disse brillene sviktet meg. I den senere tiden har jeg hatt nesen mer og mer i sky for å utnytte brytningen nederst i glasset for å kunne lese dagens uopplyste tekst som tydeligvis blir mindre og mindre.

Lesing er en av mine største gleder. I ren desperasjon og med henvisning fra arbeidsgiver, oppsøkte jeg nærmeste brilleland. En kyndig dame målte både mitt minus- og plussøye og kvitret med autoritet at lesefryden skulle bli gjenopprettet med ny optikk. Riktignok måtte en forvente noe tilvenningstid, men synet ville bli like skarpt som meningene i bøkene jeg leste.

Noen uker og en tekstmelding senere, entret jeg brillelandet med et barns forventning. Brillene ble plassert der de hører hjemme og jeg fikk noe tekst å prøve meg på. Alt var grøt. Det var kun mulig å lese med et øye av gangen. Samsynet var blitt historie. ”Det blir nok bedre når du får vendt deg til dem” sa damen bak disken. Som en mistrøstig gammel mann, prøvde jeg å finne døren mens jeg tenkte på zoologen Per Hafslunds forsøk med omvendt-briller. Han klarte jo å vende seg til å se opp ned i løpet av noen få dager.

Vel, etter å ha prøvd mine nye briller i en måneds tid, må jeg si at jeg er blitt en blind beundrer av Hafslunds omstillingstalent. De kalte de nye brillene mine for PC-briller, men foran den fungerte de ihvertfall ikke. Fokuspunktet for venstre øye var cirka 20 cm unna fokuspunktet for høyre øye. Skulle dette ha noen mening hadde jeg trengt to skjermer – en for hvert øye.

Hva så med bøker? Jo, de skulle kunne leses i nedre synsfelt. Og jeg har prøvd! I går ”leste” jeg 80 sider Konrad Lorenz – Den såkalte ondskap, og følte meg hensatt til ren tortur. ”Du får gå tilbake til brillemakerne og klage” var min kones reaksjon på mine noe ampre, frustrerte og aggressive hjertesukk.

Ydmykt entrer jeg igjen brillelandet og ytrer: ”Jeg må innrømme at jeg ikke har klart å tilpasse meg de nye brillene. Jeg tror det må være noe galt.” Damen ser undrende på meg, men tar allikevel med seg brilleseddel og briller til måleapparatet. Hun måler en gang og så måler hun engang til. Så begynner hun å le: ”Du har fått +2.75 på venstre øye hvor du skulle hatt null. Dette skal vi få reparert så fort så mulig og du skal selvfølgelig ikke betale noe for det.” Jeg ser ned på hentelappen: ”Til bet: 0,- Kr.”. Dette må være den billigste foryngelseskur noensinne!