Anekdotium er et nytt ord i den norske ordflora. Anekdotium er minimum sammensatt av tre ord – anekdote, otium og antidote. Disse tre meningsbærerene er flettet sammen på en slik måte at sammensetningen er mer enn summen av enkeltdelene. Her gjelder ikke lenger vanlig aritmetikk.
Anekdoten kjenner vi alle. Ordet kommer fra gresk og betyr rett oversatt – ikke før utgitte skrifter. I historiens løp har det vi karakteriserer som anekdote endret karakter. I dag er anekdoten den korte fortellingen av en pussig episode ofte med en avsluttende linje med ekstra trykk. Disse fortelles av alle, men kun utsagn fra rike og betydningsfulle personer har hittil blitt registert for ettertiden.
Anekdotium har gjort det til sin oppgave å ta vare på og distribuere all verdens anekdoter og vil på den måten fullstendig demokratisere formen.
Otium kommer fra latin og betyr hvile og fritid. I tidligere tider var det ofte fritidsklassen som anvendte anekdotene som adspredelse. Nå er vi alle blitt medlemmer av den klassen og anekdoten har dermed fått større spillerom. Ved å kombinere anekdote med otium og skape ordet anekdotium har en helt klart fått frem at dette er noe som skal nytes i hvile sammen med andre. Latter og humor går fra å være sosialt glidemiddel til lim.
Anitidote er et ord av engelsk opprinnelse og betyr motgift. Anekdotium skal nemlig brukes som middel mot gledesløshet.
