Anekdote 132
Klassereisen er den eneste reise som ikke er en omvei hjem. Min startet ved respatexen i et et enkelt hjem for så å ta meg til uante høyder via gymnas, universitet, internasjonal karriere til det perfekte liv i åssidenes villastrøk. Underveis har jeg prøvd, så godt det lar seg gjøre, å tilegne meg den tilhørende kulturelle kapitalen som de mer bemidlede får inn med morsmelken. Som sagt er utdannelse og dannelse to vidt forskjellige ting. På gymnaset fikk jeg det for meg at klassisk musikk måtte mestres. Jeg kjøpte plater og lyttet andektig på det aristokratiet hadde kost seg med i flere hundre år. Og det fantes perler. Da klassens dux som spilte fiolin og skulle bli lege, fattet min nye interesse, spurte han meg opprømt hvem jeg hadde som favoritt- komponist. Favoritt? Jeg tenkte så det knakte i sammenføyningene. Hvem burde jeg like? Jeg trødde til. "Dvorak". "Du mener vel Dvåsjakk?"
A warning to predators.
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar