Dazed and confused

Anekdote 113

Selv om jeg er vokst opp med Lead Zeppelin IV kan det bli i meste laget. I et ubevisst øyeblikk hadde jeg spandert elektrisk gitar på poden. Hvilken ulykke! Han glemte fort både piano og Mozart og slo seg på tungmetall. Fra de lifligste toner til hjerteskjærende riffs på fjorten dager. Fra min plass i sofaen har jeg fått en evig repeterende gjennomgang av ungdommens lydteppe lagt over meg. Til alle tider på døgnet. I sommervarmen ble vinduer åpnet og min kone prøvde seg på sitt spesialtriks - få det som hun vil ved å ta hensyn til andre. Med vikarierende motiver henstilte hun til vår sønn å dempe musiseringen. "Hva vil naboene si?" Det fikk vi svar på samme dagen. Plutselig ringte det på døren. Min kone lukket opp. På utsiden stod vår nabo. Han ønsket å snakke med vår sønn. Min kone tenkte "endelig fred å få" og måtte rope flere ganger på vår sønn for å overdøve støyen fra annen etasje. Da min sønn slukøret kom ned for å motta kjeften med mor som hva-sa-jeg tilskuer, smilte naboen fra øre til øre. "Stilig musikk. Kan du spille litt høyere? Det er litt vanskelig å få med seg alt på grunn av gressklipperen."