Da jorden stod stille, igjen

Anekdote 194

I dag fyller min kone femti år. I følge henne selv ønsker hun seg ingenting da hun har alt – meg iberegnet. Jeg har allikevel lyst å gi henne noe. Jeg har derfor gått til det skritt å frigi noen av våre felles anekdoter samt skrive en ny en til vederkvekelse for Anekdotiums herskare av lesere.

”Aldri, verken før eller siden, har det vært en dag som denne”. Det tenkte jeg mens fergen sent på kvelden fraktet oss tilbake fra Flekkerøya. Vi – min tilblivende kone og jeg – hadde tilbrakt dagen der for å slikke sol og bade. Det hele hadde startet noe ampert da den private eiendomsrett tidligere på dagen hadde gjort det nærmest umulig å finne et svaberg for våre forlystelser. Tiden gikk og solen sveipet vestover himmelen. Min tilkommende ble urolig for at hele dagen skulle gå med til letingen etter en plass i solen. Da kom militæret oss til unnsetning. Ti meter manglende piggtråd gjorde det mulig å snike oss inn på deres område. Der var det så mange svaberg som hjerte kunne begjære. Vi slang oss nedpå og startet friluftslivet. Min kone lå på rygg og så opp mot solen og sa til meg ”ser du at den går til venstre og at vi kan ligge her i mange timer til før skyggene kommer”. Jeg lo. Med grunnkurs i astronomi visste jeg jo at det var jorden som gikk til venstre. Plutselig slo det meg. Dersom hun har rett, må jorden ha stått stille for oss en stakket stund. Takk.