Utlendinger

Anekdote 24

Lenge før vi var gift var min kone og jeg på en dannelsesreise i utlandet. En fjorten dagers Britrail billett førte oss tilslutt til South Shields. Hva hadde vi der å gjøre? Ikke mye, men siden mor og far hadde bodd der på femtitallet var det blitt en familiemyte. Vi oppsøkte de hellige stedene og fikk samtidig et innblikk i den nye tid. I alle butikkene var det pallesalg og kundene måtte rive av krympeplasten selv. Dette var to år før Rimi-Hagen innførte konseptet i Norge og tjente seg styrtrik. Utenfor i gatene jaget kostebilene folk som så det som livsoppgave å forsøple mest mulig på kortest mulig tid. Også denne trenden har vi adoptert. Mett av inntrykk og med utgått Britrail billett måtte vi ta buss en tidlig morgen til Newcastle og båten. Dobbeltdekkeren var fylt med mennesker som så ut som statister i neste gruvearbeiderserie fra BBC. Sjåføren fortalte oss over høyttaleren at dessverre gikk ikke bussen helt til Newcastle, men vi kunne kanskje finne en drosje ved endestoppet. Det ble mumling i bussen, høylytte rop og noen gikk sågar frem til sjåføren. Det spraket på nytt fra høyttaleren. ”Yeah, let’s drive the young happy couple from Norway all the way to Castle.”