Anekdote 192
Vi var på vi til hytten sent en fredagskveld. I baksetet satt min 10 år gamle datter og hennes vennine. Hytten har ikke innlagt vann så vi måtte hente litt ved den lokale landhandelen. Der var det full fest blant styvingene. Jeg bante meg vei gjennom flokken og fikk litt av livets vann jeg også. På den videre ferden ble det merkelig stille i baksetet. Etter noen kilometer snudde jeg meg i forundring og spurt hva som var i veien. Min datters vennine svarte "Jeg ble redd!". "Hvorfor det?" spurte jeg og hun svarte som kanskje sant var "Jeg har ikke sett fylliker før. Ihvertfall ingen andre enn mamma og pappa".
A warning to predators.
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar