På tvillingjakt

Anekdote 195

I ung alder fikk jeg altfor mye penger mellom hendene. Med eierskap i en Fiat Uno gikk selvfølgelig tankene raskt i retning av ny kjøredoning. Jeg troppet opp hos forhandleren av et tysk statusmerke og skrev uten mye om og men under kjøpskontrakten. For å riktig å blidgjøre meg ga selgeren meg muligheten til å velge bilnummer selv. Han tenkte nok at jeg ønsket et rundt tall slik som alle de andre, men jeg ba om betenkningstid. En uke senere etter å ha sondert terrenget litt, kom jeg opp med mitt milde ønske - SR50891. Selgeren så forundret på meg, men han var nok av den gamle skolen som alltid ga kunden rett. Uken etter sto bilen med det ønskede nummer og gliste mot meg på parkeringsplassen. Jeg takket høflig for bil og utsøkt nummer. Nå kunne jakten på min primtallstvilling - SR50893 - starte. Åtte år senere solgte jeg bilen uten å ha truffet min tvilling hverken i lyskryss, rundkjøringer eller på parkeringsplasser. Letingen hadde vært nytteløs. Med neste bil tok jeg det nummeret jeg fikk.