Opus dei?

Anekdote 14

Sannelig, sannelig sier jeg eder. Dette hendte i de dager jeg studerte i Oslo. I gangen vår på studentbyen på Kringsjå bodde det tre snille og karismatiske jenter av det karismatiske slaget. Deres tro var like enkel som min ateisme var komplisert. Da sommeren kom skulle de på misjonsreise til det forjettede land og oppakkingen var deretter. En plutselig godhjertet innskytelse fikk meg til å tilby dem skyss på første del av ferden, nemlig til Østbanen. I det vi nærmer oss ser jeg at de sitter og ber. ”Er det noe som bekymrer dere?” ”Nei, vi ber bare om en bagasjetralle når vi kommer frem.” Og de ble bønnhørt. I det vi svinger inn står jubelen i taket ved synet av miraklet. Flere hundre traller venter på de troende. ”Herregud, det går da ikke an å be om noe så selvoppfyllende.” ”Kanskje ikke, men vi ba Gud om skyss også.”