En kunstopplevelse

Anekdote 86

Hva gjør jeg nå? Det regner og tåken henger lavt. Går på Løvstakken, selvfølgelig! Kun akkompagnert av vindens sus, fuglenes sang og surkling fra gummistøvlene entrer jeg fjellet. Og da, plutselig, ut av tåken dukker et kubisk rustbrunt bur opp. Hva kan det være? Enda en måleprobe fra Aanderaa Instruments eller er det noe utenomjordisk? Jeg nærmer meg forsiktig. I burets indre skimter jeg et bilbatteri, en høyttaler, et grønnkort med noen chiper og en fotocelle – temmelig konvensjonell teknologi. Varsomt stikker jeg hånden foran fotocellen.

Høyttaleren raper, og ut strømmer esoteriske lyder som minner om den lifligste samtidsmusikk. Flott. Jeg bøyer meg ned og leser ”Kulturbyår 2000. Kunsthøgskolen i Bergen”. Fantastisk. Hva skal en med utsikt når en kan sitte alene i tåken og produsere de vakreste toner? Jeg fører frem hånden igjen og igjen og igjen. Nei, det får være nok. Tenk på batteriene. Husk at kunstopplevelser skal deles. Jeg reiser meg varsomt, svimmel av inntrykk, og vandrer med freidig fot mot hverdagen igjen – beriket i sjel, sinn og ånd. En stor takk til kunstnerne.