Lykke er for griser

Anekdote 31

Jeg står på balkongen og ser utover det azurblå Middelhavet. Klokken er halvseks om morgenen. Alkohol er ikke bra for nattesøvnen. Plutselig hører jeg lyder nedenunder. Jeg titter ned og oppdager en rekke personer i ferd med å legge håndklær i solsengene for å skaffe seg det beste utgangspunkt for morgendagen. At de ved å la være å gjøre dette, hadde gjort det mulig for alle, de selv inkludert, å få en plass når de trengte det, ser ikke ut til å bekymre dem det minste. Å observere denne ferie-varianten av kampen for tilværelsen fyller meg med vemod. Er dette resultatet av 4.6 milliarder års utvikling? Jeg setter meg ned med en con gas og plukker opp boken jeg sovnet fra i går. Herman Tønnessen, Jeg velger sannheten. Denne lille juvelen av en bok har sikret ham plassen som Norges fremste pessimisme filosof gjennom tidene. Fra sitt ståsted, i graven, ville han nok smilt av de som frivillig sikrer seg en plass i solen kun for å forsere kroppens aldringsprosess. Kanskje møtte de en hest i barndommen?