Master til begjær og besvær

Anekdote 231

Min lokalavis er fra tid til annen blitt offer for såkalte falske leserinnlegg. Dvs. at noen skriver noe de (eller organisasjonen deres) mener, men undertegner med en fiktiv signatur for å øke tyngden i ytringen. Jeg har i årevis moret meg med det motsatte, nemlig skrive pseudo-fiktive meninger og stå for dem med fullt navn. Mange av dem har funnet veien til avisens spalter, men jeg har lagt merke til at når kampanjejournalistikken herjer blir takhøyden lavere.

En tøyser bare ikke med Bybane, Tide, Monstermaster eller Klimakatastrofer. Et sted går grensen. Her er det nylig refuserte Monstermast-innlegget. Nå når regjeringen har vedtatt utbygging, kan det vel ikke skade å lufte det på det store intetnettet.

Stå på BKK!

Per Thorvaldsen
Fiberfrelst kraft&It-sosialist

Bergen er i krise. Smogen kveler sentrum og elforsyningen er i ferd med å bryte sammen på grunn av Bergens vekst. Hvem har skylden? Olav Kyrre. Hvem kan redde oss? Politikerne? Neppe. Her må det inn kompetanse med erfaring i langsiktig tenkning. BKK har i snart hundre år vist slike evner. Først begynte de med å lyse opp bergensernes liv og senere varme dem med billig elektrisitet. Med sikker og billig El- og fjernvarme kan halvparten av det gule lokket fjernes.

Hva med resten? Borte vekk når Bybanen og El-bilene kommer. Dette har selvfølgelig BKK tenkt på og ser derfor behovet for enda mer kraftoverføring mange år før vi andre får gluggene opp. I tillegg har BKK vist samfunnsansvar ved å fibre de tusen hjem. At politikerne (og Statkraft) stoppet utbyggingen av denne livsviktige infrastrukturen kan bare skyldes mangel på evne til å tenke strategisk. Med fiber i alle hjem og bedrifter vil transportbehovet (og dens forurensende effekt) reduseres p.g.a. hjemmekontor, videomøter, ehandel m.m. La oss ta steget fra køpriset vulgærbilisme til et harmoniskt lyst og varmt e-liv.

Hva så med våre venner i Hardanger? De får jo ingen glede av denne satsning. Selvfølgelig får de det. Det vil gå fiber langs alle mastene og dermed kan hardingene velge om de vil kvitte seg med forurensende gammel industri, miljøfiendtlige oppdrettsanlegg, cruiseskipene som tåkelegger fjorden, plasten som dekker skråningene og heller satse på miljøvennlig, distriktsvennlig og bærekraftig IT-industri. Hva med et datakraftverk i Ålvik? Det er faktisk litt trist å tenke på, men hadde mastene og fibrene kommet litt tidligere så hadde en kanskje sluppet å bygge den visuelt forsøplende Hardangerbroen også.

Spørsmålet er ikke om en skal bygge en kraftlinje, men om det er nok med bare en. Fra et energiøkonomisk spørsmål er selvfølgelig de lange linjene et problem, men når valget står mellom forurensende gasskraftverk i Øygarden, atomkraftverk på Askøy eller fornybar vannkraft fra Hardangervidden burde det være enkelt.