FOM - Fana Os Milde

Anekdote 97

Jeg står med nesen mot ruten og gapet fullt av Salmiakki. Meg og en kamerat har valgt å tilbringe noen timer på flyplassrestauranten sammen med de som går her hver søndag formiddag for å slukke den verste tørsten før andre vannhull åpner. ”Se, der kommer det.” De fire kondenstripene danner et vakkert mønster nordvest for Lyderhorn. Den første 747 ankommer Bergen direkte fra New York. Jo nærmere det kommer jo større blir det og tilslutt tar det bakken med et brøl.

Ut av flykroppens åpninger tyter den norskamerikanere i rutede dresser. De er ute for å samle røtter. ”Per, la oss ta flybussen hjem.” ”Men den stopper jo ikke før i byen.” ”Drit i det, Glufsegutten betaler reisen tilbake.” Vi kaster oss inn i flybussen som av en eller annen grunn er hvitmalt i motsetning til de andre FOMlingene. Vi setter oss i baksetet. Kameraten min tar frem sprittusjen sin og tegner Glufsegutten sin på baksiden av setet foran. Bussen fylles med fremmed språk av typen vi hadde hørt på Kruttrøyk.

Sjåføren stiger på. Strekker seg opp og sveiver oss fra New York til Bergen. Så snur han seg og proklamerer for de innvandrende utvandrerne på flotteste fanamål. ”Velkommen til Norge. Her snakker vi norsk og bruker norske penger.”