Medlemsmasse

Anekdote 72

Jeg hadde vel sittet og loddet i en fjorten dagers tid da noen av mine kollegaer nærmet seg meg forsiktig. ”Du bør organisere deg!” ”Hvor?” ”Sivilingeniørenes forening.” ”Men jeg er jo ingen sivilingeniør. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe fagforbund for Cand. Scient.er med hovedfag i teoretisk fysikk.” ”Nei, det ville vel heller bli betegnet som en sekt med tre medlemmer.” Jeg tenkte meg om. Skulle jeg krype til korset å titulere meg sivilingeniør? Med tanke på arbeidsoppgavene jeg hadde fått var vel Jern og Metall en mer passende organisasjon. Et oppslag om at deres medlemmer hos oss fikk billig innboforsikring fikk meg til å bestemme meg. Neste generasjon arbeidere blir jo oss for høyt utdannede allikevel så hvorfor ikke starte revitaliseringen av LO nå. Da vil jo statsministeren få snakke med sine egne. Jeg ringte rekrutteringskontoret og ble blankt avvist. Selv ikke den billige forsikringen fikk jeg. LO lot dermed en historiske sjanse gå fra seg og har siden forfalt til ingenting. ”Ja, ja så får jeg heller da ringe fagforeningen for de som ikke trenger fagforening.” Et økonomisk tap for meg, et tapt medlem for LO, men opplagsøkning for Teknisk Ukeblad.