Datalagringsdirektivet

Anekdote 249

Jeg er i Oslo med tid til overs. Av ren sedvane forbrukes den i Norlibokhandelen på Karl Johans gate. I jakten på noe nytt og pirrende tråles hyllene som bugner med populærvitenskap. Mine øyne møter boken med bilde av to doriske søyler og en tittel som antyder at den handler om kalkulus. Jeg blar litt hist og her. Denne boken forteller historien om kalkulus og bugner av formler. I tillegg virker teksten velskrevet. Jeg snur meg i jakten på en stol, men ser kun rett inn i hvitøyet til et overvåkningskamera. Her tillates det ingen smuglesning og med tanke på alle de bøkene som ligger ulest hjemme setter jeg boken tilbake i hyllen.

Allerede på flyet hjem, angrer jeg på at jeg var så handlingslammet. Boken hadde jo dradd kalkulushistorien mye lenger enn det jeg hadde lært på universitetet. Her kunne jeg fått servert matematisk dannelse på et fat. Men hva het boken og hvem var forfatter?

Dagen derpå, på jobben, tar jeg en velfortjent pause og surfer innom cyberkvinnen min Amazon. Hun er munter som alltid og litt til høyre for hennes smilerynke står følgende tekst ”Hello, Per. We have recommendations for you. (Not Per?)”. Jeg undres litt over at hun ikke har helt kontroll på hvem jeg er, men hun omgir seg vel med mange. Jeg følger hennes anbefalinger som peker rett på ”William Dunham, The Calculus Gallery: Masterpieces from Newton to Lebesgue”, og omslaget har selvfølgelig to greske søyler. Ikke nok med at Storebror ser deg, men han hjelper deg også til å huske hva du selv har sett. I ren takknemlighet finner jeg frem kredittkortet.