En Spitfire pilot

Anekdote 19

Jeg sitter og roer nervene med importert engelsk øl. Trude og jeg har brukt høysommerdagen til bredbåndsbefaring i Rørostraktene for det lokale e-verket. Som en vennlig gest har direktøren invitert oss med opp i sitt lille privatfly. Det er et tilbud det er umulig å si nei til. Han fyller på bensin med jerrykanne og sjekker filteret for fremmedlegemer som kan bråstoppe vår himmelflukt. Det rumler og rister ved avgang. Vel oppe følger vi dalførene vi tidligere på dagen har saumfart på bakkenivå. Dette gir perspektiv på ting. Plutselig spør han om jeg vil overta. Uvisst av hvilken grunn har angsten forsvunnet som dugg for solen. Jeg styrer mot nærmeste radiolinjetårn. Jeg legger inn en krapp sving som får meg til å gulpe. ”Hjelp jeg promilleflyr!”

Næringsvirksomhet

Anekdote 4

Du kunne stille klokken etter ham. Litt over halv fem dukket den lokale fylliken opp med skaibagen sin på Samvirkelaget. Mellom ølflaskene hadde han på kjenners vis stukket aviser slik at lyden ikke skulle bli altfor avslørende. Ritualet var det samme hver dag. Pante de gamle flaskene og fylle på med nye. Dessverre hadde han en lei tendens til å ta med seg litt ekstra under frakken. Sjefen ba meg derfor passe nøye på sålenge han oppholdt seg i lokalet. Lent mot melkedisken gumlende på gjærbakst jeg hadde knabbet fra lageret, observerte jeg hans siste kunst. I tillegg til å pante tomme ølflasker fylte han på med fulle brusflasker tatt fra butikken for å få nok til nyinvesteringer. Jeg kremtet. Han så på meg og spesielt på bollen jeg hadde i hånden. ”Hver næring sin tyv” sa han og smilte.

Villedene logo?

Anekdote 71

Jeg har fått brev fra kemneren, og er sikkert ikke alene om det. I det er mitt økonomiske liv oppsummert. Fra ulike informerte kilder har ligningsmyndighetene funnet ut at min inntekt for fjoråret var x og at jeg dermed skal betale y i skatt. Ved å dele y på x og multiplisere med hundre har jeg kommet fram til at skatteprosenten er 37. Med tanke på alle de goder vi får fra samfunnet er ikke det et urimelig skattetrykk. Heller enn å dvele ved alle enkeltposter, faller mitt blikk på skatteetatens logo oppe i venstre hjørne på brevarket. En bløtkake hvor et lite anorektisk stykke er tatt ut. Hva skal det symbolisere?

Er det lille kakestykket skatten jeg betaler eller det jeg sitter igjen med etter at den er betalt? Utstyrt med transportør finner jeg ut at stykket representerer cirka 11 prosent av hele kaken. Oi, dette var vel ikke helt i samsvar med virkeligheten. Slik villedene reklame er kanskje en sak for forbrukerrådet? Eller kan det muligens være den skattesatsen ligningsmyndighetene har som mål og visjon. I så fall har vi noe å se fram til. En annen tolkning kan være at hele kaken er den samlede inntekt for alle nordmenn og at kakestykket utgjør de totale skatteinntekter. Det betyr i hvertfall at mange slipper billigere unna enn meg og det er bra. Nei, her trengs det en forklaring. Kan noen i skatteetaten, det være seg skattedirektøren, kemneren eller en ligningsfunksjonær, gi oss innsikt i logoens dypere mening?

Møte med virkeligheten

Anekdote 253

Da min datter begynte på Handelshøyskolen, ønsket hun å flytte hjemmefra. Ikke fordi hun måtte, vi bor tross alt i samme by, men det var vel mer et ønske om selvstendighet. Vi hjalp henne med å ribbe barnerommet og forflytte eiendeler til hennes nye tilværelse på en hybel kun et steinkast unna utdanningsinstitusjonen. Hun lærte fort økonomi. Kun få dager etter at hun hadde forlatt redet hadde jeg henne på telefonen: ”Pappa, koster brokkoli virkelig 14 kroner kiloet?”