mandag 1. november 2010

Månebedotten

Anekdote 18

Jeg gikk som oftest alene hjem fra ungdomsklubben jeg frekventerte for å finne venner. Kvelden var kald og månen var ikke halv. Fullmånen lyste som en gigantisk gul ost over Berentbakken. I følge vitenskapen er den store størrelsen kun et optisk bedrag på grunn av nærhet til horisonten. Ved å observere det hele opp ned ville månen få den naturlige størrelsen den har høyere på himmelen. Min hang til empirisk forskning var nok allerede tilstede i tenårene selv om jeg ikke enda hadde lært å sette ord på dette. Tesen måtte utprøves. Midt på jordet foran eneboligen til Søreide snudde jeg meg rundt, bøyde meg ned og observerte himmellegemet mellom beina. QED. Noen uker senere traff jeg en lattermild Søreide med kone. ”Tusen takk Per. Du reddet kvelden vår.”

Ingen kommentarer: