Fristaten

Anekdote 49

Før pleide jeg å le. Nå gjør jeg ikke det. En ting er å harselere med en uspiselig politisk minoritet, men med 36% er faren for at han som ler med er med dessverre overhengende. Idet jeg passerer kommunegrensen slutter det å regne. Solen står opp over en skyfri mørkeblå liberalistisk himmel. Ved siden av skiltet som forkynner velkommen til Os har Texaco satt opp sin bensinstasjon. 9.99. Skulle bare mangle i fristaten. Jeg tanker opp. Ferden går videre gjennom FRP-land og i rundkjøringen på Os trykker jeg inn clutchen og lar det stå til. Rundkjøringen er nemlig omgjort til rulett. Fire runder senere og lett svimmel havner jeg på 36, og henter gevinsten, en 3.875 liters dunk med Absolut, på Essoen. 21, 22, 23 ... Jammen santen er det ikke Søviknes som står der og teller negre. Innvandrer-regnskap? Hvorfor har vi lagt fagforeningskonferansen til Bjørnefjorden? Skal det nye samarbeidet FRP-LO proklameres? Det er jo tross alt mer folkelig å samarbeide med en fisker enn aristokrater fra Oslo3.

Gaven

Anekdote 8

Jeg står på Torgallmenningen. Eliten diskuterer det evige tilbakevennende tema altruisme kontra egoisme, og jeg ønsker å delta i diskursen. Skravleprofessoren og hans sosiobiologiske kompanjong har gitt ut bok som har satt sinnene i kok. Jeg rusler over plassen til bokhandelen på hjørnet. Der blant tendensromaner og kokebøker finner jeg et eksemplar av det som forfatterne kaller et eksperiment. Jeg ser på boken. Omslaget er svart hvitt og tittelen EGOISME er skrevet med store bokstaver over hele forsiden. Jeg beveger meg mot kassen. Ekspeditrisen ser på meg og smiler. ”Skal det være en gave?”

Månebedotten

Anekdote 18

Jeg gikk som oftest alene hjem fra ungdomsklubben jeg frekventerte for å finne venner. Kvelden var kald og månen var ikke halv. Fullmånen lyste som en gigantisk gul ost over Berentbakken. I følge vitenskapen er den store størrelsen kun et optisk bedrag på grunn av nærhet til horisonten. Ved å observere det hele opp ned ville månen få den naturlige størrelsen den har høyere på himmelen. Min hang til empirisk forskning var nok allerede tilstede i tenårene selv om jeg ikke enda hadde lært å sette ord på dette. Tesen måtte utprøves. Midt på jordet foran eneboligen til Søreide snudde jeg meg rundt, bøyde meg ned og observerte himmellegemet mellom beina. QED. Noen uker senere traff jeg en lattermild Søreide med kone. ”Tusen takk Per. Du reddet kvelden vår.”