Anekdote 80
Tre kvarter til bussen og det regner. Dongerien kleber seg til kroppen og det drypper fra håret. Her må noe gjøres raskt. Jeg ser meg rundt. Rasmus Meyer. Jeg smiter inn. I et fortvilt forsøk på å øke samlingens anseelse og verdi, har de begynt å ta betalt. Jeg tørker blant bondemøbler, naturskildringer, nasjonalromantikk og Munch. Hygrometeret hikker idet jeg går forbi. I annen etasje siver det dagslys inn fra taket. Plutselig – en åpenbaring. Halve veggen dekket av et bilde med mening. Skitt, røyk, fabrikker, taljer, kjettinger og unnselige mennesker tynget av det industrielle åket. Pinlig nøyaktighet, rette linjer. Et bilde som varmer et ingeniørhjerte. Jeg bøyer meg fremover. Anders Castus Svarstad. Ved Themsen 1911 Olje på lerret. Når kommer Vebjørn Sand og maler oss? Ved siden av henger et portrett av Sigrid Undset som jeg kan huske å ha slikket baksiden på. Fylt med den usigelige glede som oppdagelse gir, går jeg ut i regnet. Hvem har sagt at folket ikke trenger kultur?
A warning to predators.
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar