Triple play or pay?

Anekdote 224

Det hendte i de dager da fiberen skulle ut til de tusen hjem. Borettslaget vårt hadde inngått avtale med det lokale kraftselskapet om å gi bredbånd til alle. Et fargerikt felleskap ledet av en svensk-kenyaner, arbeidet dag og natt for å få oss på nett. Jeg kom i snakk med han som ledet arbeidet, og ytret at riktignok var fiber fint, men jeg trengte det ikke. Selgeren våknet i svensk-kenyaneren: "Du får jo tilgang til internett". Jeg svarte: "Det har jeg allerede via ADSL". Han fortsatte: "IP-telefoni" og jeg repliserte: "Det trengs ikke, jeg har mobil". "Du kan få HDTV" slang han inn som siste argument og min reaksjon var: "Vi ser knapt på TV". En lørdagskveld fjorten dager senere dukket svensk-kenyaneren opp for å sjekke at alt var i orden med fiberen. Jeg inviterte ham inn. TVen var avslått, min kone bladde i avisen og jeg holdt boken jeg leste i hånden. Han så på meg: "Hva fanen, ni ser inte på TV!"

Nødnummeret 112

Anekdote 96

Kunnskapssamfunnet. Her står jeg på Fanatorget og venter på at resepten skal bli ferdig. En overivrig mobiltelefonselger angriper meg med hele sitt arsenal av salgstriks. Han kan jo ikke vite at jeg for ti år siden i ungdommelig overmot uttalte følgende uavhengighetsærklæring: "Jeg skal bli den siste i Norge med mobiltelefon". Jeg prøver fortvilt å føyse ham av, men han sitter på meg som en klegg. Ja, ja, jeg får klaske ham med litt kunnskap. "De fleste steder hvor jeg ferdes og kunne tenke meg å bruke mobiltelefon er det ikke dekning med GSM på grunn av høye frekvenser og de topografiske forhold". "Det er ikke riktig! Det er radiobølger overalt, og skulle du ikke komme frem er det bare å ringe nødnummeret 112". Overveldet av all denne kompetansen er det bare å gi etter og jeg impulskjøper en Motorola. "Hei du, det er meg. Jeg står her i kassakøen på Fanatorget. Pillene er ferdig om noen minutter. Sett over middagen, få duk og vin på bordet. I kveld skal det bli full dekning for kropp & sjel".