Ute og hjemme

Anekdote 260

Det var en av de dagene hvor solen skinte fra skyfri himmel i Bergen. Den dagen hadde jeg fått i oppgave å sitte i parken. Jobben utførte jeg med bravur og ved siden av meg satt en ung mann med sitt lille barn i en trille foran seg. Plutselig ringte telefonen hans, og på bakgrunn av utveksling av forkortelser skjønte jeg det var en jobbtelefon. Plutselig avbrøt mannen samtalen med følgende replikk: «Jeg kan ikke snakke mer, da jeg er hjemme med sykt barn».