Det er tvang i friheten også

Anekdote 25

”Jeg angret i luften” hoier min sønn idet hodet hans bryter vannflaten. Og nå er det min tur til å trege. Utsagnet ”hopper du fra tremeteren så tar jeg femmeteren” skulle gjerne vært uutalt. Jeg ser ned. Svimlende høyder. Avgrunn. Det store spranget. Fallet. Mer enn tyve år siden forrige gang, og da gjorde det vondt. ”Kom igjen, din pyse. Vi har kameraet klart.” Ydmykelse eller død. Et enkelt valg. Væren eller intet. Uten mot – intet liv. Jeg slenger kroppen utenfor og sjelen følger med. S=1/2gt2. Møte med det våte element blir hardt og brutalt. Ryggen hyler og vannet trenger inn i hodet gjennom nesen og sørger for evig renselse. Liggende på bassengkanten, observerer jeg spinalsaften renne ut gjennom neseborene mens min sønn bøyer seg ned og roper ”stilig, pappa”.