Ekte saker

Anekdote 214

Å entre Basaren i Casablanca som blåøyd og lyslugget har sine sider. Som en antatt millionnoksånær, steg nok prisnivået dekader i mitt nærvær. Jeg ble fallbydd kopier av rikmannsartikler som Rolex klokker, Montblanc penner og Luis Vuitton vesker hvis eneste fellesnevner var at de kom fra samme provins i Kina. Heldigvis dukket hjelpen opp i form av en ungdom som kunne engelsk og som hadde "fettere" overalt i basaren. Jeg forklarte at jeg ønsket noe unikt marrokanskt og han foreslo en skinnjakke. Sant nok var ikke det det første jeg tenkte på der i varmen, men ideen var god. Vi trålte en rekke utsalgsteder, men fant ikke akkurat det jeg var på jakt etter - en kort nappaskinnsjakke. I det siste utsalgstedet ble det en heftig diskusjon og de prøvde å overtale meg til å kjøpe alt mulig annet men jeg stod på mitt. De viftet oppgitt med armene og ba oss vente fem minutter. Ikke lenge etter kom jakken jeg ønsket og den passet perfekt. Etter litt late som pruting ble vi enig om prisen. Butikken fikk sitt, min veiviser sin provisjon og jeg noe ekte fra Marokko. Hvordan jeg vet det? Vel inni var jakken merket med "Genuine swimwear".