Romerne

Anekdote 209

Jeg vokste opp med Tempo. Det var et tegneserieblad som hadde sin storhetstid da mennesket satt sin første fot på månen. Bladet var fullt av helter som reddet sivilisasjonen hver tirsdag (eller var det onsdag). Midt i bladet gikk det en føljetong av et helt annet kaliber. Asterix og Obelix. Etterhvert ble jeg mer interessert i deres eventyr og utrenskning av romere enn av resten av bladets innhold. Jeg begynte å kjøpe Asterix-albumene etterhvert som de kom ut. Det fortsatte jeg med til langt inn i studiene. Riktignok studerte jeg fysikk og ikke fransk historie rundt Jesu fødsel, men moro var det lell. Da jeg så fikk en datter, tenkte jeg at kanskje hun også ville sette pris på kvalitetstegneserier. Hun lærte å lese i treårsalderen og Asterix-heftene var en sterkt medvirkende årsak. Da hun var fem år vant vi en tur til Roma. På vei inn til den evige stad fra flyplassen dukket min datter plutselig ned fra buss-setet. Jeg spurte: "Hva er det?". Hun svarte: "Er det ikke her de farlige romerne bor?".