lørdag 28. januar 2012

Det er tvang i friheten også

Anekdote 25

”Jeg angret i luften” hoier min sønn idet hodet hans bryter vannflaten. Og nå er det min tur til å trege. Utsagnet ”hopper du fra tremeteren så tar jeg femmeteren” skulle gjerne vært uutalt. Jeg ser ned. Svimlende høyder. Avgrunn. Det store spranget. Fallet. Mer enn tyve år siden forrige gang, og da gjorde det vondt. ”Kom igjen, din pyse. Vi har kameraet klart.” Ydmykelse eller død. Et enkelt valg. Væren eller intet. Uten mot – intet liv. Jeg slenger kroppen utenfor og sjelen følger med. S=1/2gt2. Møte med det våte element blir hardt og brutalt. Ryggen hyler og vannet trenger inn i hodet gjennom nesen og sørger for evig renselse. Liggende på bassengkanten, observerer jeg spinalsaften renne ut gjennom neseborene mens min sønn bøyer seg ned og roper ”stilig, pappa”.

søndag 15. januar 2012

Synlige bevis

Anekdote 85

Jeg vakler over parkeringsplassen i solsteiken. Enda en produktiv arbeidsdag er over. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød. Jeg setter meg på sykkelen og styrer hjemover. I bunnen av Dolvikbakken legger jeg meg midt i veien for å styre over på sykkelstien. Plutselig braser en iøyenfallende lykkelig førtiåring med børstede aluminiumsbriller i en BMW Z3 forbi på venstresiden. Etter nestenulykken triller jeg sjokkskadet videre, titter rundøyd på Mercedesene i rundkjøringen og lurer på hva jeg har gjort galt. Ved Strømme bro dukker en fritidsbåt i millionklassen opp. Skipperen med solbrun overkropp og gullsmykker vinker. Til meg? Han er en bekjent fra ungdomskolen. Jeg stopper, løfter hånden tafatt fra sykkelstyret og vinker tilbake. Overveldet av all denne tilsynelatende vellykkethet setter jeg meg på støpekanten.

søndag 8. januar 2012

Vektløs

Anekdote 81

Jeg ligger på rygg i tropenatten og stjernene hvelver over meg. Ikke Claudia Schiffer, heller ikke Mel B, men Sommertrianglet, Corona Borealis og M31. Vakkert. Nå på sensommeren er det endelig blitt mørkt nok. Er jeg heldig blir meteorittsvermen Perseidene fin i natt. Jeg tar siste slurken av siste ølen. Vektløs lukker jeg det venstre øyet og observerer mitt faste holdepunkt i livet romstasjonen 0.33 L forlate meg lydløst og sakte. ”Åh, det var astronaut jeg skulle blitt.”

mandag 26. desember 2011

Ikke plass i herberget

Anekdote 41

Det var alles kamp mot alle. Det var julaften og siste mulighet for å gi min kone noe til den store høytiden. Det var tredje runde i parkeringshuset. Plutselig kjørte en bil ut. Riktignok stod det en annen bil og blinket seg inn, men idag var jeg den raskeste. Ut av den andre bilen kom en annens kone samt deres avkom. Hun overhøvlet meg med skjellsord. Jeg bøyde meg ned og holdt hendene mine over ørene til det lille barnet. Da tiraden var over så jeg opp på den bøse mor. ”God jul!”

mandag 28. november 2011

Et signal

Anekdote 256

Etter syv og tyve år i telebransjen fant jeg tiden moden for å prøve noe nytt i det offentliges tjeneste. Årene i industrien hadde vært spennende og jeg trodde jeg hadde vært med å skape noe med mine målinger, forskning og læreboken jeg hadde skrevet sammen med en tidligere kollega. I høst hadde jeg gleden av å ta en tur opp på min gamle arbeidsplass og hilse på tidligere kollegaer. På vei hjem kom jeg i skade for å se opp i en container fylt med papirboss. Der sammen med reklamekataloger, papp og makulert papir lå restopplaget av læreboken vår. Trøsten får være at ingen er uunnværlig.

fredag 25. november 2011

Oversettelse

Anekdote 43

Min datter kunne lese fra hun var fire. Vi ville jo ikke at vår sønn skulle være noe dårligere. Hver anledning ble brukt til å lære poden ordkunsten. Og det gikk fremover i et rasende tempo. Etter en vederkvegende helg på hytten bestemte vi oss for en tidlig avreise søndagen. I baksetet foregikk det sedvanlige rabalderet. Datter erter sønn med at det nok ble den forhatte fergen Melderskin som skulle bringe oss over fjorden. Da vi ankom kaien sto jubelen i taket. Det var ikke Melderskin. ”Men hvilken ferje er det?” Min sønn tok ferdighetene i bruk. ”S-T-O-R-D – trefergen.”

mandag 21. november 2011

Unntakstilstand

Anekdote 5

”Alle brød er nå til halv pris” ljomer det ut over supermarkedets høyttalere. Jeg har som vanlig inntatt orkesterplass ved tomatene. Foran mine øyne utspenner det seg kostelige scener. Folk kaster seg i desperasjon over de siste restene fra bakeren. Mennesker som før ikke har spist annet enn loff sikrer seg de ti siste gråbrødene i kamp med sine artsfrender før det er tomt. Sivilisasjon er kun et tynt ferniss som kan skrelles bort for en femmer. En fortumlet minstepensjonist står igjen på slagmarken med et kneippbrød under armen. Bak ham sniker en ungdom seg innpå og river kneippen til seg. Jeg orker ikke mer og ser ned. I min egen handlekurv ligger det fire franske landbrød hentet i god tid før ragnarokk.