Jomfru Maria

Anekdote 212

På femtitalllet bodde min mor og far noen år i England. En jul fikk de besøk av et vennepar. Jeg husker ikke lenger hva mannen het, men kvinnens navn er så knyttet til historien at det vil bli husket så lenge vi ikke glemmer denne anekdoten. På første juledag ble de alle enige om at de skulle gå i kirken. Kvinnen som ikke var så stø i engelsk spurte sin kjæreste i tide og utide om hva presten sa. Da presten som seg hør og bør nevnte Virgin Mary, kom selvfølgelig spørsmålet om hva det var. Kvinnen fikk da følgende svar fra sin hjertes utkårne: "Vel, det var det du var i går, men ikke er nå lenger".

Mor og Elling i syden

Anekdote 211

Det har nærmest blitt en vane. Mor og jeg tar en årlig tur til syden. I år gikk turen til Lanzarote rett før jul. Der dyrket vi felles interesser såsom bading og spaserturer. En kveld vi skulle ut å spise valgte vi en italiensk pizzarestaurant. Den lå i en litt mørk bakgate og vi ble møtt av en overstrømmende italiener som kom imot oss med ordene: "Do you want a romantic table for two?". Jeg ventet litt før jeg repliserte. "Yeah, for me and ... my mother".

Nissen som avslørte seg selv

Anekdote 210

Det nærmer seg høytid. Hva passer vel ikke da bedre en en julefortelling fra virkeligheten? Da barna var små, var det stas med julenissen. Etter som tiden gikk skjønte storesøster at nissen kanskje ikke var akkurat den han utgav seg for å være. Hun insisterte derfor på å være nissen slik at lillebror kunne få leve i illusjonens verden litt til. Hun hadde nettopp lært å lese og utdeling av pakker gikk greit. Hun tydet tappert merkelappene. "Mamma", "Pappa", "Kjetil" og sørget for at gavene kom i rette hender. Så leste hun "Kristin" og utbrøt: "Jippi, til meg".

Romerne

Anekdote 209

Jeg vokste opp med Tempo. Det var et tegneserieblad som hadde sin storhetstid da mennesket satt sin første fot på månen. Bladet var fullt av helter som reddet sivilisasjonen hver tirsdag (eller var det onsdag). Midt i bladet gikk det en føljetong av et helt annet kaliber. Asterix og Obelix. Etterhvert ble jeg mer interessert i deres eventyr og utrenskning av romere enn av resten av bladets innhold. Jeg begynte å kjøpe Asterix-albumene etterhvert som de kom ut. Det fortsatte jeg med til langt inn i studiene. Riktignok studerte jeg fysikk og ikke fransk historie rundt Jesu fødsel, men moro var det lell. Da jeg så fikk en datter, tenkte jeg at kanskje hun også ville sette pris på kvalitetstegneserier. Hun lærte å lese i treårsalderen og Asterix-heftene var en sterkt medvirkende årsak. Da hun var fem år vant vi en tur til Roma. På vei inn til den evige stad fra flyplassen dukket min datter plutselig ned fra buss-setet. Jeg spurte: "Hva er det?". Hun svarte: "Er det ikke her de farlige romerne bor?".

Underholdning

Anekdote 208

Jeg satt på et hotellværelse i Nord-England. Dagens dont var over og jeg forlystet meg med å zappe kanaler. Dette var før dating-programmer hadde blitt vanlig i Norge, og jeg stanset på en kanal som hadde underholdning av den typen. En programvert drev og utspurte to unge mennesker som hadde vært ute sammen om hvordan det hadde gått. Det hadde det tydeligvis ikke gjort. Først kom kvinnen på banen. Hun syntes at utekveldens partner nærmest var for en undermåler å regne og hadde litt godt å si om det som skulle ha vært en hyggestund. Mannen var også enig om at det hadde gått skeis. Kvinnen hadde vært for flink og intelligent for ham, og oppsummerte hele fadesen med følgende utsagn: "I go more for the bimbo-type!"

Norge rundt

Anekdote 207

Da vår datter var liten så hun mye på TV. En dag da hennes tante prøvde å bøte på dette med å ta henne ut i frisk luft, ble hun meget glad og fornøyd. Vår datter gikk og trallet og sang før hun snudde seg til tante og utbrøt: "Her er det mye Norge rundter". Vi som foreldre tok hintet og har senere sørget for et fornuftig friluftsliv.

Surdeig

Anekdote 206

En venninne av meg fra ungdomskolen traff en felles klassekamerat noen år etter at utdannelsen var over. De snakket om løst og fast, og hun spurte etter en stund hvilket yrke han hadde valgt. Han svarte: "Baker". Med kjennskap til hans fortid spurte hun forsiktig: "Må du ikke være veldig renslig?". Han lo og serverte følgende: "Hva er det vi har deigen til?"